Møte i Kommunestyret den 29.01.2024

Vedtak

Møteprotokollen godkjennes med rettelse som overfor.

Behandling

Rettelse: Vedtak fra MPN 13. desember, skal ikke være med i protokollen fra 12. desember.

Kommunedirektørens innstilling med rettelse enstemmig vedtatt.

Vedtak

Kommunestyret finner ordførers svar av 31.03.2023 som tilfredsstillende oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 81/22

Behandling

Innstilling fra kontrollutvalget enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Kommunestyret finner kommunedirektørens svar av 28.04.2023 som tilfredsstillende oppfølgning av kommunestyrets vedtak i sak 5/23.

2. Kommunestyret legger til grunn at kommunedirektøren følger opp saken som omtalt i svarbrevet i det videre arbeid med økonomistyring og økonomisk internkontroll i Vågan kommune.

3. Kommunestyret ber kommunedirektøren oversende kompetanseplanen for økonomiavdelingen til kontrollutvalget innen 12.02.2024

Behandling

Ny frist 12.02.24

Innstilling fra kontrollutvalget med endret frist enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Det godkjennes et utbytte på kr. 500.000,- fra Vågan havnevesen KF til eier Vågan kommune.

2.Utbyttet gjennomføres ved bruk av Vågan havnevesen KF sitt disposisjonsfond.

3. Det legges til grunn for vedtaket om utbytte at det er vurdert og konkludert med at det er avsatt tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av havnevirksomheten, samt gjenværende egenkapital til å gjennomføre planlagte investeringer, jfr. Havne- og farvannslovens § 32, 3.ledd.

Behandling

Orientering ved havnesjef Ole Osland.

Havnestyrets innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Fremlagte forslag til økonomiplan for Vågan havnevesen KF for 2024-2027 godkjennes med en samlet investeringsramme på kr. 27.851.000,-. For 2024 godkjennes investeringer på kr. 11.601.000,-. Nye investeringer godkjennes av havnestyret før igangsettelse.

2. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2024 vedtas med brutto inntekter og utgifter på kr. 13.944.000,-.

3. Det godkjennes låneopptak på inntil kr. 9.501.000,- til finansiering av investeringer i 2024. Daglig leder delegeres myndighet til å velge låneinstitusjon samt godkjenning av lånevilkår og evt endringer av disse.

Behandling

Orientering ved havnesjef Ole Osland.

Ordfører korrigerte innstillingen til: kommunestyrets innstilling.

Havnestyrets innstilling med rettelse fra ordfører, enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Budsjett og investeringer 2024 for Lofoten kulturhus KF vedtas

2. Handlingsplan Lofoten kulturhus KF for 2024-2027 vedtas.

3. Avgifts regulativ 2024 for Lofoten kulturhus KF vedtas.

Fremlagte forslag til økonomiplan for Lofoten Kulturhus KF for 2024-2027 godkjennes

med en samlet budsjettramme for 2024 på kr. 14.286.391 -. For 2024 godkjennes investeringer

på kr. 550.000,- som dekkes av tidligere års låneopptak. Nye investeringer godkjennes av styret før igangsettelse.

Behandling

Kulturhussjef Eva-Mette Lundahl orienterte om saken.

Innstilling fra styret i Lofoten Kulturhus KF med tilleggsforslag fremmet av Syltebø enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven §§ 12-12 vedtas detaljreguleringsplan for Mølnosen, plan id 293.

Behandling

Kjell Normann ba om at hans habilitet ble vurdert. Enstemmig inhabil i behandling av saken, og i forhandlinger med kommunen.

Vedlegg - høringsuttalelse fra Maria Nyheim, hører ikke til denne sak.

Orientering v/saksordfører Kjersti Delp.

Innstilling fra hovedutvalg for miljø, plan og næring av 13.12.2023(vedlagt saken) enstemmig vedtatt.

Vedtak

utsatt

Behandling

Saken ble utsatt, for å sendes ut på høring. Skal ikke behandles. Kommer tilbake etter høring og behandling i HOF.

Vedtak

1. Kommunestyret godkjenner forslag til ny veterinørvaktavtale for Lofoten Vesterinærvaktområde.

2. Kostnaden for 2024 belastes budsjetterte disposisjonsfondet.

3. Kostnaden innarbeides i økonomiplanen 2025 – 2028.
   
   

Behandling

Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak

Høringssvar KVU Nord Norge

Bakgrunn og problemstilling
Vågan Kommune har mottatt høringsbrev fra Statens vegvesen vedrørende Konseptvalgutredning (heretter kalt KVU) for transportløsninger i Nord-Norge.

Hovedrapporten beskriver mandatet til KVU transportløsninger Nord-Norge slik:
Nord-Norge har et bærekraftig transportsystem som binder land og folk effektivt sammen. Transportsystemet gir enklere reisehverdag, fremmer nasjonal og regional utvikling og sikrer god samfunnssikkerhet og beredskap.
Vågan kommune har de senere årene gitt flere høringsuttalelser knyttet til transportløsninger i Nord-Norge, blant annet i forbindelse med nasjonal transportplan, regional transportplan, Konseptvalgutredning Lofoten, prosjektet «Småby Nord», utredning av flyplasstruktur og tiltak innenfor sentrumsområdene som berøres av E10 (se vedlegg for nærmere info omkring sakshistorikk).

De ulike uttalelsene som tidligere er gitt fra Vågan kommune, inneholder mange konstruktive innspill til videre utvikling av transportløsninger og økt trafikksikkerhet i vår region, hvor et felles anliggende for alle disse innspillene kan sies å være behovet for en trafikksikker og godt utbygd Europavei gjennom Lofoten, som sikrer at vi styrker oss som arbeids- og boregion, som sikrer gode betingelser for verdiskapning/transportkapasitet, og som bidrar til det grønne skiftet gjennom bl.a. kortere reiseavstander og satsing på sykkel og gangsti gjennom hele Lofoten.

I arbeidet med NTP 2025 – 2036 ble det drøftet og foreslått forholdsvis omfattende tiltak på E10 gjennom Lofoten, fra Fiskebøl i øst til Å i vest. KVU for transportløsninger i Nord-Norge tar inn deler av de opprinnelige planene som ble lagt for Lofoten i dokumentet «Notat om tiltakspakken», hvor følgende investeringstiltak for Lofoten nevnes: (s. 7 i dokumentet):

E10 Svolvær–Leknes
Utbedring, og breddeutvidelse til gul midtlinje Omlegging Lyngværfjellet
Omlegging Limstrandpollen – Skjerpen
Gang-/sykkelveg Borg-Leknes


Lofotens mange og viktige samfunnsroller: rikdom fra havet og andre næringer

Med Lofotens rolle som en viktig bo- og arbeidsregion i Nord-Norge, vår rolle som et av de viktigste nasjonale «flaggskipene» innen reiselivsnæringen, regionens mer enn tusenårige tradisjon som handels- og fiskerisentrum i nord (som fortsatt er høyst levende); alle disse forholdene tilsier at man må få på plass gode transportløsninger i Lofoten i årene som kommer. Gitt dagens flyplasstruktur, samt pågående tiltak som er iverksatt for å avkorte kjøretiden mellom Lofoten og Evenes storflyplass, så må man anta at store deler av besøksmengden til Lofoten fortsatt skal flys inn til Harstad/Evenes, og deretter transporteres lang veinettet inn til Lofoten. Selv om pågående arbeider for å innkorte kjøreavstanden fra Gullesfjord til Evenes vil være til det gode for Lofoten, så har veinettet «internt» i Lofoten et stort behov for oppgradering. Fra Fiskebøl og helt ut til Å er det til dels store behov for å utbedre E10, både med tanke på nedkorting av reisetid, trafikksikkerhet for bilister, og ikke minst styrking av trafikksikkerheten for myke trafikanter gjennom satsing på gang og sykkelsti.

Fiskerier og reiseliv er begge sårbare næringsområder sett i forhold til transportløsninger. Det er behov for nærhet til en godt utbygd E10 for å transportere fisk ut til markedene. Fra delrapporten «Næringer» vedlagt i høringsoversendelsen beskrives det i figur 2-5, s. 10 at Lofoten har 20 % av Nord-Norges fiskemottak, og inkluderes Vesterålen i dette så stiger tallet til samlet 30%. Skal man lykkes med å videreutvikle denne næringen i tiårene fremover, så er man avhengig av styrkede transportløsninger.

Felles arbeids- og boregion / rekrutteringsgrunnlag: Bolyst og bli-lyst

Fra delrapporten «Næringer» fremgår det fra side 3 og 4:
«Mange av primær- og sekundærnæringene i Nord-Norge, som for eksempel havbruk, er avhengige av effektiv persontransport for tilgang til arbeidskraft.

Konkrete eksempler på slike egenskaper er:
· Transporttilbudet med tilhørende reisetid/reisekostnad/kvalitet for arbeidsreiser. Dette vil påvirke hvilket omland for rekruttering av kompetent arbeidskraft det enkelte foretak/bedrift kan regne med.
· Samspillet mellom flere ulike samfunnssektorer, der transport er en av disse, med tanke på å skape bo- og bli-lyst. Dette innebærer en helhetlig tenkning for samfunns- og tilbudsutvikling som blant annet inkluderes i begrepet Bo-, Arbeids- og Service- regioner (BAS regioner).
· Rimelige vilkår for tjenestereiser i et omland der ulike bedrifter inngår i dannelsen av verdi og forsyningskjeder. Samspillet mellom bedrifter, leverandører og underleverandører vil påvirkes av transporttilbud og -kostnader, men der dette i noen grad kompenseres gjennom digitale løsninger (uten krav til fysiske reiser).
· Transportkostnader, inkludert begrepet «avstandsulemper», for innkommende og utgående transporter. Avstandsulemper brukes gjerne for å beskrive ulikhetene i konkurranseforholdet mellom næringsvirksomhet i spredtbygde områder med krevende transportforhold og næringsvirksomhet som er lokalisert nærmere omsetningsmarkedene med tilhørende lavere transportkostnader.»

Lofoten er en viktig arbeids- og næringsregion, og en av få steder i Nord-Norge som kan vise til positive tegn når det gjelder økning i innbyggertall. For å opprettholde og videreutvikle regionen i forhold til attraktivitet for fastboende, er det viktig å sikre at man i størst mulig grad etablerer korte reiseavstander mellom tettstedene. En forbedret E10 gjennom Lofoten vil gjøre oss attraktive ved at vi kan fremstå som èn felles bo- og arbeidsregion. Hver for oss har tettstedene i Lofoten gode fagmiljøer og spennende arbeidsplasser, men sammen har vi så mye mer å by på. Vi trenger satsing på ny E10 gjennom Lofoten, og vi trenger satsning på tilhørende sykkel- og gangsti langs E10.

Lofoten har en stor trafikkøkning. Bare fra juli 2022 til juli 2023 var økningen på 15 %. Det går nå mer enn 1300 flere biler per døgn gjennom Lofoten, enn over Saltfjellet.

Forberedt for fremtiden: Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap må vektes høyt i prioriteringene som skal gjøres innen transportsektoren fremover. Lofoten er en vekstregion med tilflytting og økt næringsutvikling, men har en geografi og infrastruktur som gjør oss sårbare for ras, havstigning og ekstremvær. Trygge havner, sjøvei, E10 og flytilbud med tilstrekkelig kapasitet er avgjørende for befolkning og næringsliv og for at Lofoten skal fortsette som en betydelig bidragsyter til verdiskaping for Nordland og Norge.
Lofoten er allerede utsatt for utfordringer knyttet til klimautviklingen med blant annet ekstremvær og økt fare for ras. Det har over år vist seg forbundet med risiko for større fartøy å anløpe Værøy og Røst, noe som er aktualisert gjennom senere tids hendelser. Europaveg 10 mellom Nappstraumen og Å er avgjørende for beredskap og samfunnssikkerhet i Lofoten. Dette er eneste vei, uten omkjøringsmuligheter, og den er svært rasutsatt. Årlig isoleres flere tusen mennesker fra livsviktige tjenester. Veien er smal og farlig, med stor og økende trafikk knyttet både til person-, turisme- og næringstransport.

Det grønne skiftet
Veinettet i Lofoten er en viktig del av omleggingen til karbonnøytralt samfunn, både ved å redusere avstand som skal tilbakelegges for å nå de ulike destinasjoner, men også fordi muligheter for å benytte sykkel / el-sykkel som transportmiddel betinger utbygging av gang og sykkelsti. Fravær av satsing på vegnettet i Lofoten medfører stor sannsynlighet for at satsningen på gang- og sykkelsti også blir liggende i dvale.

Konklusjon
Vågan Kommune er tilfreds med arbeidet som er gjort for å se på transportsystemet i Nord-Norge som en helhet i forbindelse med KVU Nord-Norge.
Samtidig forventer Vågan kommune at Statens vegvesen sikrer at Lofoten kobles på hovedtransportåren mellom nord og sør på tilsvarende måte som Tromsø kobles på denne, jf anbefalt konseptuelt alternativ.
Tiltakspakken underbygges av de prosjektutløsende behov som er beskrevet i rapporten:
• Utnytte ressursgrunnlaget
• Tilfredsstillende samfunnssikkerhet og beredskap
• Styrke bolyst og bli-lyst
De prosjektutløsende behovene beskrevet i rapporten samsvarer godt med Lofotens behov og muligheter. Lange avstander gir høye transportkostnader for næringslivet i hele Lofoten. Fisk som fanges skal fraktes gjennom Lofoten og ut til Verden, og turister skal fraktes inn i regionen. Fremkommelighet og sikkerhet er et viktig statlig ansvar. Kommunen, og Lofoten, er en vekstregion på tross av en geografi og infrastruktur som gjør oss sårbare for ras, havstigning og ekstremvær. En modernisering av veinettet og utbygging av fiskerihavnene er avgjørende for videre utvikling av regionen. Dagens standard på E10 gjennom Lofoten og manglende innkorting hindrer videre vekst i regionen.
Vågan kommune ber samferdselsdepartementet vekte disse prosjektutløsende behov høyt ved prioritering av samferdselsprosjekter, og vil spesielt løfte frem følgende tiltak i tiltakspakken:
• E10 Fiskebøl – Å: innkorting og breddeutvidelse, inkludert tunnel gjennom Lyngværfjellet og omlegging av strekningen Limstrandpollen – Skjerpen
• Gang- og sykkelveg Ørsnes – avkjøring Hopen – avkjøring Henningsvær
• Gang- og sykkelveg Borg – Leknes
• Nasjonal Gang- og sykkelveg strekningen Fiskebøl – Å

Behandling

Sakaordfører Sissel Pedersen(H) orienterte om saken.

Innstilling fra hovedutvalg for miljø, plan og næring settes opp mot forslag fremmet av Marit Olsen(Ap) på vegne av posisjonen. Forslag fra Olsen enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024?

- Vågan Kommune mener KS må prioritere lønnsløft, gode turnusordninger og muligheter for etter og videreutdanning særskilt i grupper / yrker der kommunenes rekrutteringsutfordringer er størst.

Vågan kommune ønsker at det i år legges vekt på at de lavtlønte får et løft. De med lavest lønn har den trangeste økonomien, særlig når det er krevende økonomiske tider, og det er viktig at disse løftes i år.

2. Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk? ‘

- Vågan kommune er fornøyd med handlingsrommet slik det er i dag.


3. Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen?

Kommunene kan ikke «rekruttere seg ut av» disse økende bemannings utfordringene. Det krever at kommunene tenker nytt som arbeidsgivere.

Turnusordninger innenfor helsesektoren er en av årsakene til deltidsandelen og bør utfordres for å finne andre arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen, som igjen vil bidra til kontinuitet og kvalitet for brukerne av helsetjenestene. Det er nødvendig med store omstillinger i hvordan kommunesektorens tjenester utføres og organiseres og KS bør bidra til at kommunene ser på nye måter å fordele arbeidet mellom yrkesgrupper.
Flere må jobbe heltid og stå lengre i jobb.

Det bør etableres insentiver som premierer de eldste arbeidstakerne til å jobbe heltid og stå lengre i jobb (seniortiltak).

Teknologi bør brukes der det er hensiktsmessig

KS bør bidra til å hjelpe kommunene til studier som avdekker rot årsakene til hvorfor sykefraværet er for høyt og tiltak for å løse utfordringene.

«Vi vet at heltidskultur gir bedre tjenester, mer effektiv drift og et bedre arbeidsmiljø.
I tillegg er det likestillings- og likelønns fremmende. Gevinstene for tjenestemottaker,
arbeidstaker, arbeidsgiver og samfunnet er formidable. Det har likevel vist seg å
være krevende å utvikle heltidskultur. Det er mye motstand, ikke hos brukerne, men
hos mange ledere og ansatte. Og så kommer ofte spørsmålet: Har vi råd til å satse på
heltidskultur? Kommunene må uansett være villige til å investere. Ikke mye, men litt,
og avkastningen kan komme ganske fort.

I et større perspektiv kan det hende at heltidssatsingen er en billig investering
sammenliknet med andre kostnader, ved å tette gapet mellom tilbud og etterspørsel
og å opprettholde og videreutvikle en profesjonell tjeneste»

Avsnittet over er innledningen til FAFO – rapporten «Hva koster heltid egentlig?

Økonomiske kostnader og gevinster ved å utvikle heltidskultur i kommunale pleie- og omsorgstjeneste» publisert i august 2023.
I rapporten slås det fast at heltidssatsingen kan gjøres på kostbare eller rimelige måter og at «Turnusvalget er den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker hvor høye personalkostnadene blir»

Rapporten viser at de rimeligere måtene å utvikle heltidskultur gjennomføres ved å øke stillingsstørrelsene og samtidig redusere antall arbeidstakere. Dette forutsetter i varierende grad omorganiseringer av både arbeidsoppgaver, kompetansesammensetning og bemanningsplaner som benytter årsplaner og langvakter.

Tilsvarende viser FAFO-rapporten at den mest kostbare måten å utvikle heltidskultur er å videreføre den «tradisjonelle» turnusen med sju–åtte-timersvakter og arbeid hver tredje helg. Modellen er kostbar fordi man øker stillingene uten tilsvarende reduksjon i antall arbeidstakere.


- KS bør prioritere dialog med partene i arbeidslivet og utvikling av avtaleverk for å redusere «motstanden» ved innføring av heltidskultur, slik det vises til i FAFO rapporten.

Behandling

Kommunalsjef Nils-Ingulf Langlete orienterte om saken.

Votering:
Punkt 2 i forslag fra FRP - falt mot 3 stemmer. (Frp)
Forslag fra R falt mot 5 stemmer. (R, Sv)
Forslag fremmet av Thora-Randi U Rolandsen enstemmig vedtatt.

Behandling

Ordfører besvarte spørsmålene i møtet.